fredag 19. februar 2016

Mye har skjedd siden sist

Nå har det gått veldig lang tid siden forrige innlegg og vi er fryktelig lei oss for det! Unnskyldningen er at det rett og slett har skjedd veldig mye. Vi har jobbet ganske så mange timer daglig, og vært utslitt når vi har kommet hjem. Vi har nå allikevel opplevd litt! 
Dette får bli en sen bursdagsgave til deg, Daniel, siden du spurte om en oppdatering på dagen din! Tenk å bli nevnt på en så stilig blogg!



Så da kjører vi i gang med noe som virker veldig lenge siden!

Fredag 5. Februar dro vi og resten av jobben på ishockey. Etter å ha leid oss utstyr (som bestod av trange skøyter og godt brukte ishockeykøller), gikk vi ned til skøytebanen. Banen ligger forøvrig ute, og plassert midt i Banff Avenue har man utsikt til alle fjellene rundt byen. Vi var nok alle slitne etter dagens jobb, men energien var det ikke noe å si på. Med 6-7 på hvert lag, og med en iver som av og til overgikk fysiske ferdigheter, ble det noen veldig morsomme kamper. Det som egentlig gjorde det så morsomt var vel at alle ventet på og se hvem som var den neste som kjørte ansiktet ned i isen, i det de jaktet på pucken. Som en av kollegaene våre sa, var vi alle helt nybegynnere, noe som gjorde alt rimelig uhøytidelig. Til tross for begrensede ferdigheter kom vi alle ut av det uten de store skader. Samtlige møtte opp på jobb dagen etter.
Det hele ble filmet med GoPro, så det blir kanskje en video etterhvert!


Midt i svevet, stakar


Dagen etter ishockeykampen dro vi og Valenca for å se på The Big Bear Show. The Big Bear Show var en todagers konkurranse for ski og snowboard, og dette fant sted på den lokale togstasjonen. 
Fun fact: Den samme togstasjonen ble forøvrig stengt en kort periode tidligere i vinter siden en ulveflokk hadde slått seg ned der.
Konkurransen bestod i at alle i tur og orden kjørte ned en bakke og gjorde sine beste triks på hopp og rail. Det var mye kult å se på, og selv om noen fikk noen ordentlig stygge fall, kom de aller fleste godt ut av det. Noen tok backflip, noen railet og andre mistet skiene midt i hoppet. Mange forskjellige måter å gjøre det på. For oss som ikke hadde med kamera var utsikten topp, mens fotografen blant oss (Kristian) måtte streve med ett lite, puslete tre som stadig dekket for blinkskuddene. 

Bla til siden for å se flere bilder!


The Big Bear


I en pause mellom to runder gikk vi en tur på den lokale Tim Hortons. Som gamle stamkunder var det virkelig på tide å ta turen dit, og jammen lærte vi at de åpner lokket på en annen måte her i Banff enn i Calgary. Lokket skal nemlig ikke åpnes ved å dra i flippen helt til selve lokket deler seg i to - på andre siden av koppen. Korttenkte som vi er, røsket vi enkelt og greit hele lokket i to. Vi gjorde som vi hadde pleid å gjøre, uten å tenke noe mer over saken. Det var ingen tvil om at denne teknikken var ny, og var til stor underholdning for den av oss som er litt mer kjent på Tim Hortons. Lokket på koppen skal nemlig åpnes ved å dra den lille flippen litt bakover, før den kan brukes på vanlig måte.
For å dele denne kunnskapen videre til eventuelle normenn i Canada har vi lagt med en liten veiledning:




To dager senere, mandag 7.februar, fikk vi vite at Kristians romkamerat, Gabriel, var blitt kastet ut av staff housingen vår. Gabriel er nok en av de vi har blitt best kjent med i løpet av disse ukene, og det var selvfølgelig en trist nyhet. Etter å ha pakket ned alt av rom, kjøleskap og bad (han måtte være ute innen 11 am dagen etter) gikk vi, han og sjefen hans til en pub kalt Eddie Burger Bar. Der fikk vi oss god mat, øl, og smakte på den kjente Thrashcan, som er en blanding av 3 shots og en redbull. Det var bred enighet om at dette var en kjip avgjørelse av sjefene på stedet, og utover kvelden ble det delt mange tanker om hvordan vi synes reglene er, og hvor strengt det egentlig burde være.

Dagen etter hadde vi fri begge to, og sammen med Valenca dro vi til Sunshine Village, et av Banffs mest populære skianlegg. Vi har ofte prøvd å sammenligne med Norefjell, men disse bakkene er noe annet! For det første er de større, og lengre. Hele anlegget er i tillegg også mer omfattende og brer seg utover flere fjell.
Den dagen var det lite vind og nesten skyfri himmel. Føret var glatt og mykt, og det var som den perfekte dag for snowboard og slalom, eller alpine skiing som de sier her. Dette var vår første tur i bakken her i Canada, og med nypreppa ski gikk det virkelig unna! Skianlegget i Sunshine har alt man trenger av bakker; både store fjelltopper, trange skogsløyper, hopp, og egentlig det meste av andre forhold man skulle lengte etter. Senere på dagen nøt vi en kopp kakao i sola, før Kristian og Valenca bestemte seg for å bytte ski/brett. Til tross for at begge hadde lite erfaring med noe annet enn det de vanligvis kjørte med, gikk det relativt smertefritt for begge to. Johan stod klar med kameraet ved flere anledninger, men fikk dessverre ikke fanget mange ordentlige nybegynnerfall.
Det hele ble også her filmet med GoPro, så det blir kanskje en video etterhvert! 
Her er litt fra vi prøvde å bytte ski og brett!





De to andre fjellene på høyre og venstre side er også en del av skiparken!



Sjefen sjæl på toppen!


På jobbfronten har det også skjedd litt. For et par uker siden fikk vi besøk av en dame som jobber på Inns of Banff, et hotell som også hører inn under Caribou Properties. Hun fortalte at på Inns Of Banff sliter de med housekeeping for tiden. For det første er hotellet mye større enn Tunnel Mountain, og for det andre er de alt for få housekeepere. Noe som gjør at mange må jobbe 6 dager i uka når det er på det travleste. Derfor blir et par housekeepere fra Tunnel Mountain hver dag sendt til Inns of Banff for å hjelpe til der. At det er mye å gjøre der merkes, for rutinene er annerledes der enn på Tunnel Mountain. La oss bare si at høyt tempo er viktig. For gjestene sin del lever uttrykket "Det man ikke vet, har man ikke vondt av" i beste velgående, uten å si noe mer om den saken.

Utover i uka ble Johan syk, og ble liggende hjemme et par dager med ørebetennelse og feber. Plutselig føltes Norge og alt det kjente ganske langt unna. Ikke så veldig morro. En kveld etter jobb møtte Kristian på Valenca, og vi ble begge invitert med på kino. Til tross for Johans sykdom takket vi ja og dro for andre gang til den lokale kinoen. Filmen vi skulle se var Deadpool. Endelig skulle vi se filmen alle snakket så mye om!


Vi fikk på lørdag ettermiddag vite at vi hadde fri på søndag, så uten å ha planlagt spesielt mye på forhånd lånte vi bilen til Valenca og kjørte for første gang i Canada! Det var Kristian som fikk denne æren, ettersom Johan fortsatt ikke var 100% frisk. Turen gikk til Johnston Canyon og vi ble fortalt en viktig ting før vi dro: Vi måtte fylle bensin, for det var veldig lite igjen. Så hva gjorde vi? Vi satte oss inn i bilen og kjørte rett til Johnston Canyon! Falt oss ikke inn før vi var halvveis at vi hadde glemt noe litt småviktig. Det viste seg å ikke være noe problem, men vi fulgte veldig godt med på bensinmåleren hele veien...
Vel framme var det ut og gå. Snø, trær og japanere så langt øyet kunne se. Kristian fikk testet ut den nye vidvinkellinsa si, og etter å ha bøyd et tre ved bruk av rå kraft (se bilder) gikk turen oppover for å se etter fossefall og stilige trange daler.

For å se flere bilder, bla til siden. For å se det større, bare trykk på bildet!

Johnston Canyon


Kristian tok en dag turen til kirken for å ta bilder og spille piano med Gabriel. Her kan dere altså få en liten gratiskonsert spilt av dette unge talentet! 




Kristians gode venn og navnebroder Ole Kristian syntes det fryktelig festlig at Kristian var med til kirken og spilte, så en natt han hadde nattevakt, og det ikke var alt for mye å gjøre, satte kreativiteten spor og Kristian fikk tilsendt en historie! Kristian fikk valget mellom et romantisk drama eller en barnebok. Det ble dermed med barnebok.
Den ble oversatt til Gabriel også, og det var virkelig ...uforventet!


"Kristian og den kristne pianist"
Av Ole Kristian Fløystad



En dag var lille Kristian ute og ruslet med noen venner. De hadde vært på butikken, og i det de kom til kirken hørte de en vakker melodi. De andre vennene hans tuslet bare videre, men Kristian stoppet og lyttet. "Noe så vakkert!" tenkte han for seg selv, før han skyntet seg etter de andre. 

Senere den kvelden, når roen hadde senket seg og familien var samlet rundt fjernsynet, kom tankene tilbake. Han klarte ikke å gi slipp på den vakre melodien han hadde hørt tidligere på dagen. Han bestemte seg for at i morgen skulle han gå tilbake til kirken og høre! 

Som sagt, så gjort. Og med en sterk nysgjerrighet gikk han helt opp på kirketrappen. og la øret inntil døren. Han drømte seg bort i den vakre melodien, og la ikke engang merke til at det sluttet å spille. Plutselig ble dørene revet opp, og forran Kristian sto en høy, tynn og skjeggete mann. Fingrene hans var noe av de lengste Kristian hadde sett. Skrekkslagen tutret Kristian frem noen lave, hakkete ord. "Hei, fin melodi"

"Ha Ha Ha" brøt stillheten i det skjegget svaiet i vinden til denne mannen. "Vil du høre mer?" spurte han. Fortsatt overrasket over situasjonen greide Kristian å samle seg sammen og svare at det ønsket han. 

De gikk innover kirkegulvet og over til det største pianoet Kristian noen gang hadde sett. Tangentene var hvite og lå linet opp som tennene på det skumleste monsteret Kristian kunne tenke seg. Og ikke nok med det! Det hadde tangenter i flere rekker! 

Mannen satte seg og lot de lange fingrene løpe over pianoet. Kristian var helt hypnotisert. Tårene spratt i øynene hans og han ble sittende heeele dagen. 


Det sies at han gikk dit hver dag, og etter hvert som ukene gikk ble også fingrene til Kristian lange!"



2 kommentarer:

  1. Ole Kristian burde virkelig bli barnebokforfatter. �� Kan ikke du være litt rampete også Kristian? Sånn at du kan komme til Møre! Vi savner deg! ❤

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha! Kanskje Ole Kristian kan skrive en histore om det også, "Rampete Kristian og turen til Nordmøre". Koselig å høre! Kommer så fort jeg er hjemme! 👍

      Slett