lørdag 4. juni 2016

Et nytt kapittel er påbegynt

Nå har vi dratt fra Banff! Denne gangen valgte vi å skrive hver vår kommentar.



Kristians innlegg:

Tiden har nå kommet hvor jeg ikke lenger er lokal i Banff. Jeg har nå alt jeg eier i bilen, og uniform og nøkkel (også til Kirken) er levert. Vår siste dag på jobb var 31. Mai, så vi måtte ut klokka 10 dagen etterpå, men fikk heldigvis to netter på et hotellrom på Tunnel Mountain. Det var veldig merkelig å bo på et rom vi vanligvis vasker. I starten visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, men så deilig med så store senger! Vi fikk et stort rom med 3 senger, så vi spurte om Valenca ville være med og bo der som en måte å si hade så lenge på. Det vil si at vi dro 3. Juni fra Banff.
Det var litt rart å si hade til alle de som er igjen på Tunnel Mountain, men samtidig er det ikke endelig - Vi kommer tilbake om ikke så lenge.
I skrivende stund har vi akkurat rukket å være en tur innom Vancouver, mens vi nå venter på fergen over til Vancouver Island. Der skal nå eventyret fortsette, så får vi se hvor vi ender opp og når.

Jeg har opplevd veldig mye i Banff, og hadde ikke regnet med alt. Utrolig gøy å ikke bare bli kjent med, men faktisk få veldig gode og nære venner som jeg håper og regner med å holde kontakten med videre. Vi har fått sjansen til å bo i det villeste (i sin praktiske betydning) stedet jeg har vært, og jeg har så langt sett 6 bjørner. Landskapet minner meg på en måte om vestlandet, der hytta vår Kråkhammeren ligger, allikevel kan jeg ikke stoppe å nyte de massive fjellene som bare stikker opp av bakken i flere kilometer. Det å kunne si at jeg har vært en lokal i Banff, Canada, er noe jeg er stolt av, og jeg gleder meg til jeg kommer tilbake om noen år, og kan mimre over ting vi gjorde over hele Banff. Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd så mye og møtt så mange folk på et så lite sted!

Planen er foreløpig å dra tilbake til Banff siste uka av Juni, for å gå på Rundle og Cascade, og ikke minst plukke opp Marco. Så skulle vi egentlig til øst, men vi kom fram til at det var for langt, så det blir heller en tur sørover, over grensa til USA. Der skal vi innom Yellowstone Nasjonalpark, Grand Canyon, Las Vegas, Los Angeles, Lake Tahoe (hvor grandonkelen til Johan bor), San Fransisco, og se Redwood trærne. Deretter slipper vi Johan av i Calgary så han kan ta flyet hjem, mens Marco, jeg, og eventuelle andre tar turen videre kanskje øst, eller nord til Alaska. Så langt har ikke planene formet seg enda.

Johans Innlegg:


Nå er tiden kommet for å forlate Banff. Det er med blanda følelser at jeg har pakket ned "alt jeg eier og har" og vasket ned rommet jeg har bodd i de siste 4-5 månedene. Til tross for at det nok er tidenes mest upersonlige hjem kommer jeg til å savne den vesle brakka vår, men aller mest kommer jeg til å savne folkene her. Folk vi har blitt kjent med både på og utenfor jobben.
Da vi ankom i januar var det kaldt og hvitt, og fascinasjonen over å se rådyr i gatene var stor. Bjørnen var ennå i hi. Nå er snøen smeltet, blomstene spirer og bjørnespray er obligatorisk når man ferdes i naturen. Selv om det til tider har føltes som om livet her kun består av lange arbeidsdager og tidlige kvelder, overrasker det meg ofte hvor mye jeg har rukket iløpet av de få månedene. Jeg har stått på slalom utallige ganger, padlet i Lake Louise, gått fjellturer, hoppet i fallskjerm, hatt besøk av familien og observert grizzlybjørn på kloss hold.
Det er ikke til å stikke under en stol at det også har vært utfordrende stunder, særlig i begynnelsen når mennesker, språket, landet og hverdagen i seg selv var ny, og når stemmen min satte sine begrensninger. Likevel har jeg møtt på så mange flotte folk, spesielt de siste to-tre månedene, som med tålmod, humor og vennlighet har tatt seg tid, og som jeg nå er blitt godt kjent med. At jeg, Kristian og Valenca har dannet vår 'Norwegian Squad', vår lille norske frisone, har også lysnet opp hverdagen i Banff betraktelig.
Nå er ett nytt kapittel i Canada begynt, og Banff ligger nå bak oss. Igår, 3.juni, begynte vi turen mor Vancouver. På veien fant vi oss en øde landevei hvor vi stekte pølser i skumringen og så på kuene som gresset på jordet foran oss. I natt sov vi i bilen før jeg våknet klokka syv (for første gang på uendelig lenge), stod opp, spiste enda en pølse og leste mens sola stod helt opp. I skrivende stund sitter vi på fergeleiet og venter på å bli fraktet over til Vancouver Island. Vi skal passe på å oppdatere med jevne mellomrom, da vi ikke kan si med sikkerhet hvor vi skal videre.
Johan





Selv om det har vært stilt fra oss lenge, har vi hatt det bare bra!!! Vi storkoser oss, og her kan dere se litt hva vi har drevet med i det siste:

Moraine Lake and Lake Louise

Vi var en tur til Moraine Lake 24. Mai, dagen det åpnet! Og Lake Louise igjen og padlet!

Og så har vi vært på Bearhunting med Rafael!

Bearhunting


Roadtrippen har startet! 


Vår første natt i bilen! Dette ble stedet. 




Vi fikk den store ære å skrive på Valencas flagg! Veldig kult! 





tirsdag 10. mai 2016

Vi lever enda! Og her har dere vårt første gjesteinnlegg!

Ja, vi lever enda i beste velgående, og holder nå fortsatt på her som vi pleier. Tross noen dager med avslapning har det stort sett skjedd noe de fleste ettermiddagene. Jobb er annerledes, det er nesten ingen kolleger igjen som var der da vi kom, så etter en jevn strøm med "Goodbye parties" har vi tatt over rollen som seniorene og har det tunge ansvaret som "roomcheckers". Vi begynner å få antallet ansatte opp igjen, men en stund var vi veldig få, som ofte resulterte i rimelig lange dager. Miljøet på jobb har alltid vært bra for vår del, men det er allikevel interessant å være en del av de "gamle" som vet hvordan alt fungerer, mens de nyankomne prøver å finne sin plass i dyrehagen.


Skulle tro vi var i Norge jo!
Dato 13 April


Selv om det har vært en varm vinter etter at vi kom til Banff, kom sommeren for noen uker siden, og vårtegnene viste seg på omtrent samme måte som i Norge, det ble faktisk varmere. Morgenene kan fortsatt være kalde, men i løpet av et par timer med sol er det 20-25 grader, og jakka blir bare enda en ting å bære fra rom til rom. Vår betyr også at Johan har blitt ett år eldre (kanskje ikke mentalt, men ihvertfall fysisk) og han løper rundt og roper at "Johan er stor og Kristian er liten". 


Sommer i Banff! Med Jo... Ja.. Dere vet
Dato 24 April


Vi har hatt våre siste dager i Sunshine, og Kristian har vært på en roadtrip alene til Jasper for å smake litt på følelsen av det vi har i vente. Det er nå under en måned igjen til vi forlater vår canadiske hjemby, og setter ut på eventyr! CD-brenningen er i gang og vi vet at vi skal kjøre både øst og vest, bare ikke hvilken rekkefølge og ... noe mer nøyaktig enn det - akkurat den friheten man trenger på en slik tur!


Ikke kom å si de ikke har humor her ihvertfall! Dette er en vanlig søppelbil her




Etter en forholdsvis kort oppsummering setter vi over til vår første gjest på denne bloggen! En jente dere har fått høre så masse om gjennom omtrent alle våre innlegg! Ta godt imot Valenca!!! (Alle hopper opp av sofaene sine hjemme og kontorstolene på jobb i det de klapper vilt og hemningsløst i enorm applaus!!!)



Det er sånn hun vanligvis ser ut
Heihei, dere har jo hørt litt om meg og nå har jeg blitt bedt om å skrive et gjesteinlegg på bloggen til
Kristian og Johan. Selvfølgelig gjør jeg det – hva for en ære!

Å henge runt med Kristian og Johan er en av di beste tingene jeg hvet her i Banff. De lærer meg noen kjempedigge uttrykk på norsk, vi har pizza, sherlock holmes kvelder og de enkelt nokk bare berikerer mit reisekapitel her i Banff.

Mens de 2 gutta jobba hart i hele April fikk jeg 3 uker fri og fikk litt besøk fra en god kollega fra Sveits. Sammen reiste vi fra Banff til Jasper, til Prince George, Quesnel og Whistler. Fra der tok vi Ferria (ferry) til Vancouver Island hvor vi besøkte Nanaimo, Port Alberni, Tofino og Victoria. Etter et paar netter hos min vertsfamilie i Vancouver jeg levde hos for jeg komm til Banff dro vi ned til USA,
nøyaktigere ned til Portland (yes – we kept Portland weird). Etter to netter der kjørte vi via Astoria til
Seattle og neste morgen tilbake til Vancouver via Chuckanuck drive igjen. Vi kjørte over 3.5 tusen km, og life is not measured by how many breaths we take, but by the moments that take our breath away – it was breath-taking!

Har dere hørt om: You have to get lost to find yourself? Nå har jeg vært borte hjemmefra (Sveits) i 9
månder. I denne tiden har jeg jammen lært jævla mye.. Ikke bare har jeg lært engelsk, jeg kan nå til
og med lage speilegg og pasta, og ikke minst si at jeg nå har lært og stå på mine egene føtter! Det
kosta litt av kraft til å si bye hjemme, siden jeg ikke hvet når jeg skal tilbake dit igjen, men det var et
viktig skritt i mitt liv. Nå har jeg tatt mange flere skritt her i Kanada og de blir stadig stødigere. Når jeg ser tilbake til Sveits så savner jeg egentlig ikke mye, men det beste er å vite at min Familie og venner er der og at di understøtter meg. Det er definitivt en av beste følesen det finnes! Jeg er sulten på flere eventyr og det er mange flere skritt jeg vil gå i mitt liv.

Nå har vi nesten sommerkondisioner her i Banff! Sol og 23 grader. Mye kos og is det ;-) (desverre
finnes det ingen softis med jordbærdryss her i Banff, eller sjokolade for Johan og det farga drysset til
Kristian..). Men Kristian og Johan ser jo nå etter en bil de kan gå på ROADTRIP med, så kansje de har litt mer lykke i en aen by her i neststørste landet fra hele verden..?

Vel, de 2 skal nyte sommeren med og reise runt i dette fine landet, og det kjønner jeg helt! Banff er
fint, men det er mange flere fine plasser som venter ute i verden på dere, Kristian og Johan. Gå,
nyt, lev og lær! Vi må definitivt treffes igjen engang, ute i den store lille verden. Å treffe dere var
uten tvil et av de beste tingene for meg ute i Nationalparken her og jeg sier tusen takk for det! Be
safe and never forget: every day that comes and goes is a day of your life –live it’

- Valenca




fredag 1. april 2016

Staselig besøk fra Norge

Hei igjen! Nå er tiden kommet for en liten oppdatering. Siden sist har mye skjedd og vi begynner derfor med eldste nytt. Søndag 20. mars var vi med på nok en avslutningsfest, denne gangen for Marc, en kollega fra jobben. Først ble nesten hele housekeeper-gjengen fra Tunnel Mountain samlet, pluss noen andre bekjente, i en av de knøttsmå leilighetene for ansatte. Der ble vi sittende en liten stund, og humøret ble stadig bedre utover kvelden. Senere dro vi ut og havnet på Devil's Gap, en av de få nattklubbene i byen, og der ble vi i et ukjent antall timer. Der inne var det trangt og klamt, som på alle andre utesteder. Til tross for dette var humøret på topp hele kvelden. Morgenen etter gikk vi på jobb og det var ikke fullt så gøy. 


Gutta i sitt rette element ... Allikevel ikke verst å jobbe midt mellom fjell som Rundle!

To dager senere, på onsdag, kom hele Schultz-familien på besøk. Allerede før vi hadde satt vår første fot på canadisk jord hadde nemlig Johans familie bestemt seg for å tilbringe påsken i Banff. Det var et veldig gledelig gjensyn for alle parter og vi synes nok alle det var litt merkelig med den lille kræsjen mellom "gammel" og "ny" virkelighet. Resten av dagen ble brukt til å vise de nye turistene rundt i byen "vår". Til tross for at vi er lokale og burde være lommekjente, var det turistene selv som fant feriens første bar. 
Etter nok en dag med jobb var det endelig tid for å kunne nyte ferien med familien fullt ut. Etter en god frokost på hotellet deres (High Country Inn), gikk Johan, Halvor og Mette på tur til Johans faste turfjell - Tunnel Mountain. Heldigvis var det verken like glatt eller kaldt som sist gang, og turen ble veldig fin. Dessverre så vi ingen dyr større enn ekorn denne gangen, men det ble likevel lagt ned betydelig innsats fra Halvor og Johans side for å finne et dyr. Senere på kvelden gikk alle fem på Grizzly House, Johans favorittrestaurant i Banff, og spiste selvstekt biff og kylling. 


Lørdag var det fantastisk vær, og vi (hele familien, Kristian og Valenca) dro til Lake Louise for å spise lunsj på det kjente hotellet The Fairmont Chateau. Etter litt frem og tilbake viste det seg at bordet vi hadde bestilt befant seg på Fairmont Banff Springs, og det hotellet ligger i Banff og ikke ved Lake Louise. Denne lille misforståelsen viste seg å ikke by på noen store problemer, så vi rakk både å besøke Lake Louise og innta lunsj på Banff Springs Hotel. Det var nemlig Mette og Olafs bursdag, og dagen ble derfor brukt til å både feire og minnes. Lunsjen bestod av en enorm buffé og vi ble derfor alle gode og mette. Etter å ha utforsket hotellet innvendig var vi alle enige om at det var rikt og storslagent. Ingen tvil om hvorfor akkurat dette hotellet er så kjent.


Schultz vel representert på Lake Louise. Vi så forøvrig to snøskred rett over hodene deres samme dag!


Her kan du bla til siden for å se flere bilder fra Banff Springs Hotel!


Fairmont Banff Springs Hotel



Hotellet ble oppført i 1888 og ble umiddelbart kjent som et av de fineste hotellene i Canada. Med tanke på beliggenheten ved fotsiden av Rocky Mountains, med utsikt til Mount Rundle og hevet over Bow River, sier det seg selv at utsikten er noe for seg selv. Ikke rart at også Marilyn Monroe fant veien hit, noe som var godt dokumentert i hotellets bildegalleri. Det sies også at det spøker på Banff Springs Hotel, at man av og til kan se en dame i kjole danse i ballsalen om natten. Hun skal visstnok ha brukket nakken under et fall i ett av hotellets mange trapper og har siden hjemsøkt stedet. Dette så ikke vi noe til, uten at vi egentlig lette heller. Senere på kvelden spiste vi på en fin, men full og bråkete restaurant og da ble også Johan og Jon feiret for kommende bursdager. Av Halvor, Johan og Kristian fikk pappa, blant andre ting, en svært kledelig cowboy-hatt, helt i stil med lokale moter. Dessverre ikke like kledelig som skjerfet mamma fikk tidligere samme dag.


Dette er det fineste, les minst morsomme, bildet av gjengen som spiste den kvelden.



Dagen etter var det endelig klart for å prøve bakkene i Lake Louise. Sammen tok vi, hele familien pluss Kristian og minus Valenca, bussen ut til Lake Louise. Der endte guttene opp i bakken mens mor gikk langrenn. Med sol og nesten perfekt påskevær var det lite som kunne vært bedre. I likhet med Sunshine er også Lake Louise enormt og består av utallige bakker. I motsetning til Sunshine fikk vi (hvertfall Johan), enda mer følelsen av å stå på ski i fjellet den dagen. Etter flere fine turer tok vi så bussen tilbake til Banff, hvor vi fikk vite at mammas langrennstur ikke hadde vært fullt så vellykket. 
På kvelden spiste vi en siste middag på Maple Leaf hvor vi ble servert noe av det mest smakfulle vi har spist i løpet av våre to måneder i Canada. Andebryst, perfekt stekt og med en vilt(!) god sjokoladefondant til dessert. Mette og fornøyde tok vi farvel med Johans familie og gikk til sengs. 



Brødrene på slalomtur i Lake Louise!



Her kan dere også bla for å se flere bilder!



Lake Louise Ski Resort


Dagen etter skulle vi på jobb, etter tre lange, deilige fridager. Naturlig nok var vi begge relativt trøtte og ikke veldig motiverte for jobb da vi våknet mandag morgen. At det også var varslet at dagen ville bli lang og travel, gjorde ikke livet lettere akkurat da. Men, mot alle odds, ble vi, fem minutter før vi skulle gå ut av døra, ringt opp av sjefen og fortalt at dagen ikke ville bli så travel likevel. Og med tanke på at vi hadde bedt om fri mens familien var på besøk, fikk vi jaggu en fridag til. Overlykkelig over denne beskjeden tok vi av oss uniformen (ja, vi har faktisk noe slikt) igjen og tok en lang morgen. Ute på gaten møtte Johan på familien som lette etter et siste frokoststed for ferien. Etter at Johan hadde klart å overbevise dem om at han ikke skulket, men joda, hadde fått fri av sjefen, ble også han invitert med på frokost. Kristian på sin side dro til Sunshine og hadde en fortreffelig dag med enda mer perfekt føre. Han fikk også tatt en tur innom kompisen sin som bor midt oppi bakken:









lørdag 19. mars 2016

Et fjell, en bursdag, og en bursdag til!

Så var det tilbake til Sunshine på slalom og snowboard! Denne gangen med bil, istedenfor buss. Til vår store overraskelse ville ikke kortet til Johan la seg skanne da vi skulle opp i bakken... Så da måtte stakkaren vente noen timer mens vi andre var i bakken. Det er litt kjedelig å betale 250 CAD for et sesongkort som fungerer en dag. Med andre ord ble det 250 CAD for et dagskort, som vanligvis koster 100. For Kristian har det fungert fint, men det var en sjanse vi begge tok. Så forholdene var helt konge, og det ble litt leking med å prøve 180, og å hoppe på store hopp!
Ettersom skipasset ikke fungerte helt etter planen benyttet Johan sjansen til å bruke langrennskiene for første gang! (De han har drasset med seg heeele veien fra Norge)

En annen dag ble vi invitert til å spise middag hos Marco, en kollega fra jobben, som også forøvrig har blitt vårt faste lunchrom. Det ble noe så komplisert som pølser med Chilensk tilbehør. Godt var det ihvertfall. Tross at det ikke var spor av alkohol å finne under oppholdet, endte vi opp med å spille ping pong inne på rommet! Alle satt i hvert sitt hjørne og slo vilt rundt seg for å prøve å holde ballen i gang. Vi hadde faktisk 4 ping pong rekkerter, men det var ikke nok, så da ble det tatt i bruk stekespader, knyttnever og bøker. Housekeeperne er ihvertfall løsningorientert!
Da vi var fornøyde med en helt sinnsykt god score, hoppet vi på bussen ned til downtown Banff. Vi gikk nemlig for å se på kino (igjen). Selv om vi alle er mellom 21 og 28, dro vi får se Zootopia, noe som faktisk var en ide fra en av de eldste. Dette er en film å anbefale: morsom, gode karakterer, og et spennende mysterium!

Vi har nå også tatt stegene opp til Banffs antagelig laveste topp, for første gang! Dette er også vår nærmeste topp, nemlig Tunnel Mountain! Vi tok turen sammen med noen kolleger fra jobb, og sammen må jeg si vi er en artig gjeng. På veien opp gikk vi forbi en flokk med Elks, de som er ca. som hjort. Kristian var på jakt! ... med kamera og fyrte løs blinkskudd etter blinkskudd. På vei ned igjen møtte vi en annen flokk med Elks som hadde bestemt seg for å stå midt i veien. Det som er verdt å vite er at Elk er sett på som Banffs farligste ville dyr, til og med over bjørn. Det er fordi de ikke er like sky, og kan være fryktelig aggressive. Kloke som vi er prøvde vi å unngå dem ved å gå litt opp i skogen og rundt. De stirret litt rart på oss mens vi gynget oss gjennom snøen og mellom trærne, før de bestemte seg for å være snille og rusle videre bortover veien. Og det var det! Vi fikk et bilde av hele den lille flokken foran Rundle Mountain, så se under på det siste bildet.
Så litt fakta om Tunnel Mountain:
I følge Wikipedia er Tunnel Mountain 1 692 m over havet, bare 777 m lavere enn Galdhøpiggen! Dere kan tenke dere vi var slitne etter å ha travet opp dit på ca. en time! ...Vel, så utrolig er det dessverre ikke, Banff ligger 1 383 m over havet, så da ble stigningen en hel del snillere med såvidt over 300 m. Utsikten syntes vi allikevel var imponerende! Dere får bedømme selv! Bla til siden for å se flere bilder! Inkludert portrettbilder av Elk



Tunnel Mountain

Før vi visste ordet av det var det igjen Søndag og det betyr jo som dere selvfølgelig husker: Sunday Funday! Ikke nok med det, men det var også Lukas sin bursdag, så det fantes bare en unnskyldning for ikke å komme! Og det var migrene. Johan måtte dessverre benytte seg av denne unnskyldningen, og fikk nøye seg med å høre om alt som hadde skjedd i ettertid. Nei, vi sender ikke fyllesnaps her i huset! I løpet av denne Søndagen fikk Valenca besøk av Jess, en venninne fra Vancouver, så vi ble spurt om vi ville være med på roadtrip på Mandag! Det var jo ikke noe spørsmål, så vi kjørte først til Lake Louise, deretter til Lake Minnewanka, for å vise vår nye turist litt rundt Banff. Senere på kvelden følte vi for å gå på kino, alle sammen. Så hvilken film skulle vi se? Vi så Zootopia! Dette er en film å anbefale: morsom, gode karakt... Vent... det var noe kjent her. Ja, vi så den faktisk igjen! Så godt likte vi den, pluss at vi veldig gjerne ville at de skulle se den også!


Stort fjell, små folk



Johan hadde nå hatt sine to dager fri stakkars, og gledet seg som alltid til å komme tilbake på jobb for å vaske badekar! Kristian hadde en dag til, så det ble en kjapp tur til Canmore med Valenca og Jess for å kikke litt rundt der. Det er visst en stor greie med en skikonkurranse for tiden, og den har visst akkurat vært i Canmore. I den forbindelse så vi flere butikkvinduer fulle av flagg for forskjellige land. Da vi omsider fant Norge, ville vi bidra med det vi hadde tilgjengelig! (Se bildet)
På vei hjem prøvde vi å kjøre gjennom en Tim Hortons Drive-through, ettersom det skal være kjapt og greit. Det viste seg at vi ikke var så flinke på dette som vi trodde... Vi havnet rett i "motta og betal"-kassa, så det var litt forvirring om vi egentlig ville bestille, eller om vi ville ha det vi hadde bestilt. Omsider var de greie nok til å la oss motta, betale, og til og med bestille i samme vindu! Vi ble enige om at det var sjåføren sin feil; den blonde, mye omtalte jenta fra Sveits. Uten å nevne navn da.




Heia Norge, heia Norge! Olè, olè, olè!

Er dette normalt og se på tur gjennom Canmore?



Onsdagen var det fest igjen! Denne dagen hadde Valenca bursdag! Vi ble invitert med på middag på Chili's, der det var en til fra Inns of Banff som også hadde bursdag. Det var sannelig en god middag og koselige folk, så med en kilo ekstra i magen var det ut for å finne en pub å fortsette på. Det ble en nyåpnet bowlinghall, riktignok uten å spille bowling. Det ble en forholdsvis rolig kveld, men en veldig hyggelig en, noe som passet helt utmerket! Dagen derpå besto av full jobb for vår del. Det gikk uten problemer, vel og merke! Dagen etter bursdagen var det allerede på tide for Jess å dra hjem, så etter jobb ble det en varm sjokolade hver på Timmy's hvor vi mimret over de tider vi ikke klarte å åpne lokket skikkelig.


Godt humør var det!


 Nå er det snart påske og våren begynner for alvor å komme her i Banff. Dagene blir lengre og varmere, snøen smelter, skogen blir grønn igjen og bjørnespray dukker opp i butikkvinduene. Hvis det går like lang tid til neste innlegg har vi nok rukket å skaffe oss denne sprayen, og fått brukt den et par ganger alt. Det vil forhåpentligvis ikke skje og dere hører fra oss snart igjen!


onsdag 2. mars 2016

Dagene kommer og går, akkurat som folk i Banff

Hei igjen!

Alt er sånn ca. som det pleier å være for oss her i Banff. Vi jobber mer eller mindre 5 dager i uka, så det tar opp mye av tiden vår. Fridagene blir sett på som minst like dyrebare som de var i Norge. Utfordringen er å finne på noe nytt å gjøre disse dagene. For å hjelpe oss selv med dette har vi nå begge fått kloa i sesongkort i Sunshine Village! Med en sesongkortpris på 800 CAD (tilsvarer i skrivende stund 5160 kr.) var det ikke aktuelt å kjøpe nytt så sent i sesongen. Heldigvis fant vi alternativer som kostet oss 150 og 250 CAD istedenfor. Da går det an!


Bare for å gjøre ting klart.



Rett før det forrige blogginnlegget ble skrevet var det en dag akkurat som alle andre, helt til vi kom inn døra hjemme. Der sto det en fyr vi hadde sett på jobb dagen før, og det tok et par sekunder før hjernen fikk vridd seg til å konkludere med at vi nå hadde fått nye romkamerater. Disse viste seg å være fra Tyskland, og selv om friheten med eget rom var stjålet, var det ikke vanskelig å bli kjent!

På vår første fridag den uken tok vi en roadtrip til Calgary! Det var en deilig følelse å igjen ha friheten til å kjøre der vi ønsket. Så med gutta baki, og jentene foran (Valenca og "roomie") satte vi av gårde i rakettfart! ... noe bensinmåleren også viste spor av. Etter å ha kjørt rundt halve byen for å prøve å finne veien, (Google er vår venn) parkerte vi på hostellet vi bodde på da vi kom hit. Det var artig å ha rollen som lokalkjent, en rolle det er lenge siden vi har hatt. Etter en tur innom Tim Hortons (halloo, selvfølgelig) var det opp igjen i Calgary Tower for å vise turistene rundt. Denne gangen var været på vår side og selv om vi betalte for andre gang, var det verdt å kunne se Rocky Mountains fra tårnet!

For å se flere bilder, enten på telefon eller PC, bla til sidene! 


Calgary



Senere samme dag hadde vi blitt invitert til å feire at en fra jobb skulle reise hjem igjen. De aller fleste fra Tunnel Mountain møttes på baren Pump & Tap for å hedre denne australske sjelen. En av de som ikke møtte opp var akkurat han det hele handlet om, men etter et par timer kom han sjanglende i et utmerket humør. Formen var såpass at ølen han fikk ble diskré flyttet vekk før han rakk å få med seg at den eksisterte. På vei hjem tok vi en tur innom et vinmonopol, og både de foran og bak disken var i godt humør. Dagen etterpå hadde vi heldigvis fri, og dagen ble ikke så veldig effektiv...



Vi har også vært på Buffalo Museum, et museum som forteller historien om de lokale indianerne. Som mange andre urfolk ble også disse undertrykket og herjet med av hvite nykommere. Vi så også mange av deres antikke gjenstander, som pilspisser, tradisjonelle drakter og de klassiske hodeplaggene med fjær. I tillegg hadde de egne tegnebord. Der ble det gjort diverse mindre vellykkede forsøk på tegne hverandre (Kristian tegnet Johan). Kristian og Valenca hadde også stor glede av Johans forsøk på å tegne en bjørn, til tross for at tegningen var et rent kunstverk. På vei ut kjøpte Kristian en ny kniv til knivsamlingen sin av en fyr med cowboyhatt, skinnvest og ingen revolver.



Venstre: Kristian briljerer med sine malekunnskaper!
Høyre: Og Valenca maler faktisk noe skikkelig          



Etter noen dager var det på tide å også si hade til Kristians romkamerat. Han hadde visst bare tenkt å være her et par uker før han dro hjem. For å feire litt før han dro ble det ut på karaokebar.  Rett før vi gikk dit, gikk vi tre på et utkikkspunkt rett ved Tunnel Mountain. Utsikten til stjernene var fantastisk, og oppklart av frisk luft var vi klare for å gå på karaokebar! Heldigvis slapp vi å synge. Det ble heller et par runder med biljard. Ettersom Johans romkamerat ikke er en av de som drikker hadde vi til og med gratis transport opp og ned!
Da Kristian igjen ble værende alene tenkte vi at det denne gangen var like greit at Johan flyttet inn på dette rommet. Det har vært gøy å bli kjent med de vi har bodd med, utrolig hvor godt kjent man kan bli på to uker egentlig. Men nå slipper vi å tenke på romkamerater som kommer og går.

Kristian, romkamerat og en Japaner var en kveld ute og tok bilder i Banff. Her kan dere se noen av blinkskuddene. Bla til siden for å se mer!


Banff


For å teste de nye skipassene våre ble det en tur til Sunshine på vår neste fridag. Det er en deilig følelse å vite at vi nå kan dra så ofte vi vil! Det var de samme nå som sist, Johan, Kristian og Valenca, pluss at vi møtte et par fra jobben noe av dagen. Dagen startet med at det var en god del snø, noe som førte til at sikten var heller dårlig. På slutten av dagen ble det heldigvis bedre, og vi var enige om at vi nøt det enda mer på grunn av været vi hadde først.
Etter ski og snowboardkjøring ble vi spurt om vi ville teste badebasseng og boblebad på Rocky Mountains Resort. Det var umåtelig deilig å kunne sette seg i det varme vannet og slappe av. Det var til og med basseng ute!
Og som om ikke det var nok, dro vi så hjem og spiste smarties-is og drakk vin. Kanskje ikke den beste kombinasjonen, men veldig godt når man tok en av gangen! Det var en perfekt avslutning på en innholdsrik dag!


Her kan dere også bla! Trykke, trykke, sa kjerringa!

Sunshine Village




Vi har begynt å tenke høyt om vi skal flytte til Vancouver, ihvertfall for sommeren. Vi har hørt det er fint der på sommeren, ikke fullt så fint på vinteren, så kanskje man da kunne dratt tilbake til Banff. Noen skikkelige planer har vi ikke kommet fram til, men vi får se hva tiden viser oss. Håper dere alle har det bra der hjemme, og at vi ikke går glipp av for mye! Vi vil veldig gjerne høre hvordan livet er hjemme i Norge! Kunne dere ha lagt igjen en kommentar om noe som er nytt eller noe som er det samme? Enten rett på bloggen, eller på facebook! 


En lapp vi fant på jobb... Helt normalt

fredag 19. februar 2016

Mye har skjedd siden sist

Nå har det gått veldig lang tid siden forrige innlegg og vi er fryktelig lei oss for det! Unnskyldningen er at det rett og slett har skjedd veldig mye. Vi har jobbet ganske så mange timer daglig, og vært utslitt når vi har kommet hjem. Vi har nå allikevel opplevd litt! 
Dette får bli en sen bursdagsgave til deg, Daniel, siden du spurte om en oppdatering på dagen din! Tenk å bli nevnt på en så stilig blogg!



Så da kjører vi i gang med noe som virker veldig lenge siden!

Fredag 5. Februar dro vi og resten av jobben på ishockey. Etter å ha leid oss utstyr (som bestod av trange skøyter og godt brukte ishockeykøller), gikk vi ned til skøytebanen. Banen ligger forøvrig ute, og plassert midt i Banff Avenue har man utsikt til alle fjellene rundt byen. Vi var nok alle slitne etter dagens jobb, men energien var det ikke noe å si på. Med 6-7 på hvert lag, og med en iver som av og til overgikk fysiske ferdigheter, ble det noen veldig morsomme kamper. Det som egentlig gjorde det så morsomt var vel at alle ventet på og se hvem som var den neste som kjørte ansiktet ned i isen, i det de jaktet på pucken. Som en av kollegaene våre sa, var vi alle helt nybegynnere, noe som gjorde alt rimelig uhøytidelig. Til tross for begrensede ferdigheter kom vi alle ut av det uten de store skader. Samtlige møtte opp på jobb dagen etter.
Det hele ble filmet med GoPro, så det blir kanskje en video etterhvert!


Midt i svevet, stakar


Dagen etter ishockeykampen dro vi og Valenca for å se på The Big Bear Show. The Big Bear Show var en todagers konkurranse for ski og snowboard, og dette fant sted på den lokale togstasjonen. 
Fun fact: Den samme togstasjonen ble forøvrig stengt en kort periode tidligere i vinter siden en ulveflokk hadde slått seg ned der.
Konkurransen bestod i at alle i tur og orden kjørte ned en bakke og gjorde sine beste triks på hopp og rail. Det var mye kult å se på, og selv om noen fikk noen ordentlig stygge fall, kom de aller fleste godt ut av det. Noen tok backflip, noen railet og andre mistet skiene midt i hoppet. Mange forskjellige måter å gjøre det på. For oss som ikke hadde med kamera var utsikten topp, mens fotografen blant oss (Kristian) måtte streve med ett lite, puslete tre som stadig dekket for blinkskuddene. 

Bla til siden for å se flere bilder!


The Big Bear


I en pause mellom to runder gikk vi en tur på den lokale Tim Hortons. Som gamle stamkunder var det virkelig på tide å ta turen dit, og jammen lærte vi at de åpner lokket på en annen måte her i Banff enn i Calgary. Lokket skal nemlig ikke åpnes ved å dra i flippen helt til selve lokket deler seg i to - på andre siden av koppen. Korttenkte som vi er, røsket vi enkelt og greit hele lokket i to. Vi gjorde som vi hadde pleid å gjøre, uten å tenke noe mer over saken. Det var ingen tvil om at denne teknikken var ny, og var til stor underholdning for den av oss som er litt mer kjent på Tim Hortons. Lokket på koppen skal nemlig åpnes ved å dra den lille flippen litt bakover, før den kan brukes på vanlig måte.
For å dele denne kunnskapen videre til eventuelle normenn i Canada har vi lagt med en liten veiledning:




To dager senere, mandag 7.februar, fikk vi vite at Kristians romkamerat, Gabriel, var blitt kastet ut av staff housingen vår. Gabriel er nok en av de vi har blitt best kjent med i løpet av disse ukene, og det var selvfølgelig en trist nyhet. Etter å ha pakket ned alt av rom, kjøleskap og bad (han måtte være ute innen 11 am dagen etter) gikk vi, han og sjefen hans til en pub kalt Eddie Burger Bar. Der fikk vi oss god mat, øl, og smakte på den kjente Thrashcan, som er en blanding av 3 shots og en redbull. Det var bred enighet om at dette var en kjip avgjørelse av sjefene på stedet, og utover kvelden ble det delt mange tanker om hvordan vi synes reglene er, og hvor strengt det egentlig burde være.

Dagen etter hadde vi fri begge to, og sammen med Valenca dro vi til Sunshine Village, et av Banffs mest populære skianlegg. Vi har ofte prøvd å sammenligne med Norefjell, men disse bakkene er noe annet! For det første er de større, og lengre. Hele anlegget er i tillegg også mer omfattende og brer seg utover flere fjell.
Den dagen var det lite vind og nesten skyfri himmel. Føret var glatt og mykt, og det var som den perfekte dag for snowboard og slalom, eller alpine skiing som de sier her. Dette var vår første tur i bakken her i Canada, og med nypreppa ski gikk det virkelig unna! Skianlegget i Sunshine har alt man trenger av bakker; både store fjelltopper, trange skogsløyper, hopp, og egentlig det meste av andre forhold man skulle lengte etter. Senere på dagen nøt vi en kopp kakao i sola, før Kristian og Valenca bestemte seg for å bytte ski/brett. Til tross for at begge hadde lite erfaring med noe annet enn det de vanligvis kjørte med, gikk det relativt smertefritt for begge to. Johan stod klar med kameraet ved flere anledninger, men fikk dessverre ikke fanget mange ordentlige nybegynnerfall.
Det hele ble også her filmet med GoPro, så det blir kanskje en video etterhvert! 
Her er litt fra vi prøvde å bytte ski og brett!





De to andre fjellene på høyre og venstre side er også en del av skiparken!



Sjefen sjæl på toppen!


På jobbfronten har det også skjedd litt. For et par uker siden fikk vi besøk av en dame som jobber på Inns of Banff, et hotell som også hører inn under Caribou Properties. Hun fortalte at på Inns Of Banff sliter de med housekeeping for tiden. For det første er hotellet mye større enn Tunnel Mountain, og for det andre er de alt for få housekeepere. Noe som gjør at mange må jobbe 6 dager i uka når det er på det travleste. Derfor blir et par housekeepere fra Tunnel Mountain hver dag sendt til Inns of Banff for å hjelpe til der. At det er mye å gjøre der merkes, for rutinene er annerledes der enn på Tunnel Mountain. La oss bare si at høyt tempo er viktig. For gjestene sin del lever uttrykket "Det man ikke vet, har man ikke vondt av" i beste velgående, uten å si noe mer om den saken.

Utover i uka ble Johan syk, og ble liggende hjemme et par dager med ørebetennelse og feber. Plutselig føltes Norge og alt det kjente ganske langt unna. Ikke så veldig morro. En kveld etter jobb møtte Kristian på Valenca, og vi ble begge invitert med på kino. Til tross for Johans sykdom takket vi ja og dro for andre gang til den lokale kinoen. Filmen vi skulle se var Deadpool. Endelig skulle vi se filmen alle snakket så mye om!


Vi fikk på lørdag ettermiddag vite at vi hadde fri på søndag, så uten å ha planlagt spesielt mye på forhånd lånte vi bilen til Valenca og kjørte for første gang i Canada! Det var Kristian som fikk denne æren, ettersom Johan fortsatt ikke var 100% frisk. Turen gikk til Johnston Canyon og vi ble fortalt en viktig ting før vi dro: Vi måtte fylle bensin, for det var veldig lite igjen. Så hva gjorde vi? Vi satte oss inn i bilen og kjørte rett til Johnston Canyon! Falt oss ikke inn før vi var halvveis at vi hadde glemt noe litt småviktig. Det viste seg å ikke være noe problem, men vi fulgte veldig godt med på bensinmåleren hele veien...
Vel framme var det ut og gå. Snø, trær og japanere så langt øyet kunne se. Kristian fikk testet ut den nye vidvinkellinsa si, og etter å ha bøyd et tre ved bruk av rå kraft (se bilder) gikk turen oppover for å se etter fossefall og stilige trange daler.

For å se flere bilder, bla til siden. For å se det større, bare trykk på bildet!

Johnston Canyon


Kristian tok en dag turen til kirken for å ta bilder og spille piano med Gabriel. Her kan dere altså få en liten gratiskonsert spilt av dette unge talentet! 




Kristians gode venn og navnebroder Ole Kristian syntes det fryktelig festlig at Kristian var med til kirken og spilte, så en natt han hadde nattevakt, og det ikke var alt for mye å gjøre, satte kreativiteten spor og Kristian fikk tilsendt en historie! Kristian fikk valget mellom et romantisk drama eller en barnebok. Det ble dermed med barnebok.
Den ble oversatt til Gabriel også, og det var virkelig ...uforventet!


"Kristian og den kristne pianist"
Av Ole Kristian Fløystad



En dag var lille Kristian ute og ruslet med noen venner. De hadde vært på butikken, og i det de kom til kirken hørte de en vakker melodi. De andre vennene hans tuslet bare videre, men Kristian stoppet og lyttet. "Noe så vakkert!" tenkte han for seg selv, før han skyntet seg etter de andre. 

Senere den kvelden, når roen hadde senket seg og familien var samlet rundt fjernsynet, kom tankene tilbake. Han klarte ikke å gi slipp på den vakre melodien han hadde hørt tidligere på dagen. Han bestemte seg for at i morgen skulle han gå tilbake til kirken og høre! 

Som sagt, så gjort. Og med en sterk nysgjerrighet gikk han helt opp på kirketrappen. og la øret inntil døren. Han drømte seg bort i den vakre melodien, og la ikke engang merke til at det sluttet å spille. Plutselig ble dørene revet opp, og forran Kristian sto en høy, tynn og skjeggete mann. Fingrene hans var noe av de lengste Kristian hadde sett. Skrekkslagen tutret Kristian frem noen lave, hakkete ord. "Hei, fin melodi"

"Ha Ha Ha" brøt stillheten i det skjegget svaiet i vinden til denne mannen. "Vil du høre mer?" spurte han. Fortsatt overrasket over situasjonen greide Kristian å samle seg sammen og svare at det ønsket han. 

De gikk innover kirkegulvet og over til det største pianoet Kristian noen gang hadde sett. Tangentene var hvite og lå linet opp som tennene på det skumleste monsteret Kristian kunne tenke seg. Og ikke nok med det! Det hadde tangenter i flere rekker! 

Mannen satte seg og lot de lange fingrene løpe over pianoet. Kristian var helt hypnotisert. Tårene spratt i øynene hans og han ble sittende heeele dagen. 


Det sies at han gikk dit hver dag, og etter hvert som ukene gikk ble også fingrene til Kristian lange!"



onsdag 3. februar 2016

Hverdagene innhenter oss

Dette er slik morgensola i Banff ser ut 8:38 am på vei til busstoppen.

Da var vi kommet til andre uka her i Banff. Etter en uke hvor alt var nytt og ukjent; bosted og jobb, såvel som folk, er vi nå kommet mer inn i rutinene. Jobben går lettere og vi blir stadig mer vant til å faktisk lage mat selv. Generelt sett er folk her veldig inkluderende. De aller fleste vi har blitt kjent med så langt, kommer også langveisfra, og jobber her i en kortere periode før de reiser videre. Det at de fleste i tillegg reiser alene, gjør at vi alle er interessert i å bli kjent med nye mennesker og det fører til at folk er lette å omgås med.

På en av våre første fridager var vi på busstur rundt i Banff-området for å bli bedre kjent. Vår venninne Valenca ble også med på tur for å se. Denne turen fikk vi rabatt på (fra 57 til 10 CAD) da vi var på orientation, og da den var fullført fikk vi masse gratiskuponger som lokale av bygda. Det var deilig med en tur litt vekk fra hovedgata, og det kunne til tider minne om safari. Vi så totalt minst 40 elk pluss at vi fikk diverse informasjon om bjørnene og andre dyr. Vi tok en tur til Lake Minnewanka, som betyr "Water of Spirits". Dette var et hellig sted for de innfødte, men da kolonistene kom oversatte de det til Devil's Lake. Vi var også en tur innom The Fairmont Banff Springs, som er et slottlignende hotell i mindre versjon av det mer kjente som ligger ved Lake Louise. Noen utkikkspunkter var det å finne der vi stoppet med bussen!


Kristian, Valenca og Johan på tur i sola! (Det var en flink svenske som tok bildet!)

The Fairmont Banff Springs hotel 


Lake Minnewanka

 Canadisk natur viser sin storhet! Ser du nøye etter kan du se The Fairmont Banff Springs hotel 



Etter et par dager med jobb var det klart for innføringen i en tradisjon her i Banff; Sunday Funday. Som en kompis hjemme i Norge vitterlig påpekte, er det nok her uttrykket "Blåmandag" stammer fra. Etter at vi hadde inntatt et saftig måltid på Grizzly House, bestående av selvstekt kylling og biff, ble vi invitert med ut av en kollega fra Tunnel Mountain. Etter en tur på en smekkfull nattklubb fant vi ut at vi to, og resten av gjengen befant oss på to vidt forskjellige planeter. Kristians romkamerat satt imidlertid i kirken og spilte piano som han ofte gjør. Vi tok derfor turen til kirken (av alle steder klokka 2 på natta), der vi ble tatt godt imot av vår venn. Vi fikk servert en imponerende intimkonsert, etterfulgt av en lang prat om musikk.

På Grizzly House
F.V: Warthog, Moosehead, Vann

Også på Grizzly House
F.V: Warthog glass, Warthog flaske, Moosehead flaske, en blid Johan



På vei hjem, i de sene timer, var Banff Avenue strippet for folk. De som derimot enda var våkne var en gruppe rådyr som stod og gomlet på noen busker langs veien. Rådyr er nok mer vanlig å se enn fugl her i Banff, og det sier ikke rent lite.   


Johan ville si hei til det sultne rådyret på vei hjem


Vi har blitt introdusert for enda en lokal tradisjon, kaldt Wine Wednesday. Wine Wednesday er en begivenhet som foregår hver onsdag (naturlig nok) og som går ut på at Frozen Rose, som er et lokalt utested, serverer vin til halv pris. Hvor lurt det var å bli med på dette når man skulle på jobb 9 morgenen etter, kan diskuteres. Men moro er det ingen tvil om at det var! 

Noen dager senere hadde vi fri, og vi planla og dra til Lake Louise for å se på dette populære stedet. Valenca var også med her, som på den første turen! Sammen tok vi bussen til Lake Louise, en innsjø som viste seg å være like fin som Google hevder. Her ligger det berømte hotellet The Fairmont Chateau Lake Louise, som hadde en litt annen standard enn Tunnel Mountain Resort. Til tross for at vi alle var gjennomvåte og kalde, var humøret stort hele dagen. 

Dagens selfie på en fryst innsjø!

Johan, Valenca og Kristian! 

The Fairmount Chateau Lake Louise


På bussturen hjem var vinduet som et lerret og landskapsbilder av høyeste kvalitet gled rolig og bestemt forbi.





lørdag 23. januar 2016

Ankomst til Banff med diverse førsteinntrykk

Mandag 18.
Vi våknet tidlig mandag morgen, klare for avreise til Banff. Etter hver vår skypesamtale, med hver vår familie, dro vi inn til byen for å skaffe skattenummer. Der ble vi plassert i et stort og klamt venterom før vi tilslutt ble ropt opp og fikk utdelt hvert vårt skattenummer (SIN). Etter en kjapp matbit på Tim Hortons gikk turen videre til bussen som skulle frakte oss til Banff. Med knapt tilmålt tid og mer bagasje enn det er behagelig å bære, fant vi veien til busstoppet. På veien stoppet vi innom Calgarys flyplass, hvor vi måtte av for å ordne bussbilletter. I skranken fikk vi tips om at vi ville få halv pris på billetten dersom vi hadde et bevis på at vi jobbet i Banff. Til tross for at surrehuet Johan ikke greide å oppdrive et brukbart bevis, fikk damen i skranken dårlig samvittighet og ga oss likevel full rabatt. 

På veien til Banff skifter landskapet fra flat mark, til åser og til enorme fjell. Rocky Mountains syntes enda større og mektigere nå som vi så fjellkjeden med egne øyne. Denne kjøreturen inn i fjellene minte om da vi dro til Alpene på interrail turen vår. Til slutt kom vi frem til Ptarmingen Inn, stedet vi skulle bo for natten. Hotellet viste seg å være et koselig sted, med tilhørende koselig restaurant. Som hører tradisjonen til, følte vi at vi måtte prøve den lokale ølen. Valget falt på Molson Canadian, som innfridde de forventningene vi hadde. Hvor lokal denne ølen faktisk var, vites ikke sikkert. Ettersom vi var nye innflyttere og visste at det var flere som oss, spurte vi servitøren om hvor lenge hun hadde vært her ettersom vi hørte hun hadde britisk aksent. Gjennom henne fikk vi hilse på kokken som etter minste sjanse var fra Bodø.

På vei inn i fjellene

Tirsdag 19.
Etter en natt på hotell skulle vi nå endelig flytte inn i det som skulle være vårt permanente bosted det neste året. Tankene  gikk litt fram og tilbake om hvordan det ville se ut, og hvordan forholdene ville være. Vi regnet med at det var noe internatlignende opplegg, og rett hadde vi.
Tolv stykker bor med delt kjøkken og to bad, et til gutta og ett til jentene. Soverommene deles av to stykker, og vi fikk begge nye romkamerater. Dette var også noe vi hadde tenkt litt på, og på en måte er det veldig greit med tanke på at man blir bedre kjent med nye folk. Johans romkamerat var ikke til stede da vi kom, men Kristians lå og sov søtt, tross at klokka var ca. 2 pm. Vi kom i følge med de som var "ledere" for staff housingen, og de virket lite fornøyd med rotet inne på rommet. Han fikk sjansen til å våkne, og viste seg å være en veldig hyggelig fyr fra Quebec. Han er glad i å lage mat (heldige Kristian) og spiller piano i en av byens kirker.
Johans romkamerat viste seg å være en hyggelig fyr fra Japan, men som vi ikke har blitt så godt kjent med enda.
Senere på kvelden tok vi en tur i hovedgata og kikket litt på ski og brett. En mann vi snakket med i den ene butikken så vi på gata dagen etterpå, og han kjente oss igjen og hilste. Litt artig med mer åpne folk enn i Norge!



Den ene siden av stua/spisestua med en mannekeng som viser uniformen vår!

Vårt fantastiske felleskjøkken!

Onsdag 20.
Første dag på jobb!
Vi sto opp i grei tid, og klarte etter en kjapp titt på kartet å somle oss opp til Tunnel Mountain Resort. Gåturen tar ca. 25 min, og er en forfriskende start på dagen. Jobben var ganske som forventet, og kollegaene våre var veldig hyggelige og inkluderende. Vi ble plassert på hver vår gruppe, og gruppene varierer fra dag til dag. De viste oss hvordan man skulle gjøre i stand sengene, og vi fikk en liten omvisning av stedet. Nesten alle som jobber der er i vår alder, og har vært der mindre enn et halvt år. De var effektive, men allikevel var det ikke noe stress for vår del. Kristian fikk sitt første møte med Bobby, som var det lokale rådyret i området, pluss familie. Etter en grei dag, gikk vi tilbake til hovedgata og tok en velfortjent middag på en restaurant.
Er det noe vi har lært, er det ihvertfall respekt for husholdere!








Torsdag 21.
I dag skulle vi ikke jobbe, men dra på "orientation", altså en presentasjon for de ansatte hvor vi fikk vite litt om firmaet vi jobber for, og hvilke rettigheter og plikter vi hadde. Hun vi hadde snakket med på skypeintervjuet var en av de som snakket, så det var litt gøy å se noen "kjente". I tillegg var det også noen fra jobben vår. Det var uhøytidelig og en del humor! I løpet av tiden vi satt der fikk vi alle utdelt luer som det sto Banff Ambassador på, som vil si at vi (i teorien) skal kunne litt om Banff, i tilfelle turister spør oss om skitips eller diverse annet. Under en av våre flere samtaler, var det en jente som plutselig spurte om vi snakket norsk? Litt overrasket svarte vi at det stemte. Hun sa at hun kjente igjen språket fordi moren hennes var fra Norge, så hun hadde lært det hjemme i Sveits. Det førte til mer snakk, og vipps(nei, ikke DnB), kjente vi en til.
Etter at vi var ferdig med det opplegget bega vi oss ut på et allerede påstartet prosjekt: smaking av lokalt øl.



Fredag 22.
En dag til på jobb!
Kristian hadde, helt uten noen grunn (kanskje det hadde noe med null bruk av vintersko å gjøre?), klart å bli syk i løpet av natten. Feberen var på topp i løpet av ettermiddagen og kvelden, men han prøvde å fikse det med C-vitaminsjokk. Fremgangsmåten var å stappe i seg C-vitamintabletter, halsdrops med C-vitamin og en type brus som visstnok også hadde diverse vitaminer. Det resulterte i at han var så godt som frisk igjen dagen etterpå.
I løpet av dagen skaffet Kristian seg snowboard mens Johan prøvde å finne brukte slalomski. Ettersom vi begge var ganske fornøyde med dagen, skjedde det ikke så mye mer.



Lørdag 23.
Da vi gikk til jobb denne morgenen mot Tunnel Mountain, så vi 6 rådyr på tre forskjellige steder, og Johan fikk i løpet av dagen sitt første møte med Bobby. Etter en lang, men grei arbeidsdag så vi enda et rådyr stå og glane på oss da vi tok turen ned igjen. Vi bestemte oss for å ta en tur til Kirken for å se om vår venn satt og spilte piano. Det var ingen spor etter han, men presten der var veldig pratsom, og var veldig interessert i det vi hadde og forklare om Norge. Han syntes det var veldig stilig med de gamle stavkirkene våre, og skravla gikk fra religion og folketall til landenes energiutvinning. Alt i alt en utrolig hyggelig fyr, som gjorde vårt inntrykk av canadiere (banffere?) enda bedre!
Resten av kvelden gikk halvt ut på å skrive dette blogginnlegget og halvt ut på å lure på hva i granskauen som foregikk hjemme i Norge, med alle disse kursene??? NOEN, uten å nevne navn, satt og lo seg halvt i hjel av alle de teite overskriftene som "Kurs i å henge i helikopter og spise Yoghurt", "Kurs i strikking av hamsterklær", og "Lynkurs i Toren"
Er det virkelig ikke noe mer spennende å finne på der borte?

 So long!